Søk
CATERING MENY
    Menu Close
    TILBAKE

    Julemat en Dannelsesreise i Tradisjon

     

    Hva slags dufter fyller hjemmet ditt i julen?

     

    Skulle vi gjette, ville vi nok sagt den gode lukta fra ribbe i ovnen. Ispedd lukten av granbar, kongerøkelse, appelsin og nellik fra kakeboksen?

     

    Vi mennesker har 5 sanser: Smak, hørsel, berøringssans, syn og lukt. Og av disse, har smaks og luktesansen vår en unik evne. De tar oss med på en reise tilbake i minnene våre! Lukk øynene og ta julen inn over deg med nesen. Du kjenner minner, anledninger og både gode og dårlige stunder trenge på.

    Heldigvis er juleaften en stund, de fleste av oss har positive minner fra. Vi tenker tilbake til barndommen og husker med god innlevelse de små øyeblikkene og forventningene rundt den store dagen og høytiden forestående.

     

    Vi nordmenn anser oss selv som internasjonale verdensborgere

     

    Tacoen er kommet for å bli på fredager, sushien erstatter pizzaen når vi bestiller takeaway, «meat-free Monday» er blitt en greie i storbyene og vi forsyner oss gjerne av både asiatisk, amerikansk og europeisk kjøkken i hverdagen. Julematen er et annet kapittel...

     

    Den er bundet opp i gamle tradisjoner i Norge, og det synes vi er fint!

     

    Det er sånn det skal være i Julen, smakene skal være rike, tiden skal gå litt saktere og man skal finne ro til å reflektere over levd liv og veien videre. Ungene later som de er snurte når Netflix og Ipad blir erstattet av «Finnbeck & Fia», men de har bare godt av litt tid til lek, julehefter og å faktisk kjede seg litt også. Et kunststykke i seg selv opp i en verden hvor alt er tilgjengelig fra en skjerm i lomma. 

    Julens lukter og julens smaker skaper varige minner hos oss som vi tar med oss videre i generasjonene. Og her kommer julematen inn og ikke minst hvorfor den er så tradisjonell.

     

    I Norge serveres det: 55% Ribbe, 33% Pinnekjøtt og 12% Annet på juleaften. Litt av noen tall!

     

    Dette «Annet» er en lett blanding av lutefisk, hverdagsmat, torsk, kalkun og Grandiosa Pizza(!). Ikke alle i Norge er kristne, eller feirer jul på vestlig måte heller, så dette er også en faktor. Uansett er statistikken klar, og at 88% av landet spiser 1 av 2 retter er i seg selv imponerende. Sier ganske mye om hvor sterkt juletradisjonene sitter i folkesjela. Under følger litt ekstra informasjon fra matforsknings miljøet rundt dette:

     

    «En mye brukt definisjon på begrepet kultur er «de verdier, regler, ideer og normer i et samfunn som overtas fra forrige generasjon, og som videreføres til den neste – ofte noe forandret». Kontakt med andre samfunn gjør at kulturen kan forandres. Kulturen rundt julematen er et typisk eksempel. Tradisjoner som opprinnelig var knyttet til et bestemt geografisk område, har vandret og utviklet seg gjennom påvirkning fra samfunnet, knyttet til økonomi, politikk, ideologi, religion og sosiale forhold Pinnekjøttet har regionalt utspring på Vestlandet og kysten nordover til Trøndelag. Svineribbe har sterkest fotfeste i områdene hvor det dyrkes korn. Dette mønsteret er et resultat av kanaliseringspolitikken som ble innført i norsk landbruk etter andre verdenskrig. Kanaliseringen innebar at grasbaserte næringer skulle legges til de områdene som hadde best forhold for grasproduksjon. Dette betydde at drøvtyggerne i hovedsak skulle holde til i Nord-Norge og på Vestlandet samt i dalbygder og fjellbygder på Østlandet. Kornproduksjon og svinehold var konsentrert til flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag.

    Fersk juletorsk har sin opprinnelse i områder på Sørlandet og Sør-Vestlandet. Lutefisk ser ut til å ha blitt brukt som julemat i hele landet, men tilbehøret er regionalt betinget. Regionalt betingede juletradisjoner hadde sterkere grenser for bare 50–60 år siden. Forskjellene er mer utvisket i dag, og det skyldes både kulturutveksling og enklere tilgang på ulike juleretter over hele landet. Likevel er det forskjeller, spesielt knyttet til middagen på selve julaften: Hele 76 prosent av vestlendingene spiser pinnekjøtt på julaften, mens 14 prosent spiser svineribbe. På Østlandet er det motsatt: 76 prosent av østlendingene spiser svineribbe på julaften, og 14 prosent spiser pinnekjøtt. Østlendingene spiser likevel mer pinnekjøtt enn dette og setter sauen på menyen en annen dag i løpet av julehøytiden.Tallene for Nord-Norge viser at 26 prosent har pinnekjøtt på julaften, men hele 64 prosent spiser retten i forbindelse med jula.»

    -Kilde: snl.no Store Norske Leksikon 

     

    Vi på Matspecialen  julen! 

    Vi er store på konfirmasjoner på vår og høst, men jula og tiden opp imot, er den travleste tiden på året for oss. Vår meny er klassisk og tradisjonen tro. Og vi har proppet julemenyen full av sprø svor, hjemmelagede medisterkaker, pinnekjøtt, riskrem og alt annet hjertet måtte begjære. Finne roen i denne magiske sesongen og la oss hjelpe deg med advent-arrangementer og julematen i år!

     

      

    Fra alle oss - til alle dere… En riktig God Jul!